søndag 13. februar 2011

Stekt ris

I dag hadde familien vår stekt ris til lunsj. Nå har lillejenta blitt 20 mnd og såpass stor at hun kan spise selv uten for mye søl. Stekt ris blir best med rester av ris. Det hadde jeg ikke i dag, så da kokte jeg ny.

Her er oppskriften:
Kokt ris av 2 dl tørr ris (jeg bruker jasmin eller basmati)

Lag eggerøre av 3-4 egg, litt persille eller gressløk og en dæsj salt
Bland i en pakke smårettsskinke og 1 dl frosne erter

Når ertene er tint blandes risen i og freses til den er varm (høy varme og rør godt).

Vel bekomme!

tirsdag 16. februar 2010

Babyers smaksvindu

Schrödigers katt hadde 28. januar et innslag om babyers smaksvindu, som var veldig interessant. Ny forskning viser at småbarn lærer å like ulik mat i helt bestemte perioder i utviklingen.

Helle Schiørbeck, spesialpsykolog, Senter for barn med spisevansker, ved Rikshospitalet/Universitetet i Oslo sier: "Det vi nå vet er at det er et vindu, eller en sensitiv periode for å lære å like varierte smaker, når barnet er mellom 4 til 7-8 måneder. Innenfor denne perioden er det veldig viktig at barnet introduseres for smaker som er noe annet enn bare søtt!"

Her i huset sitter lille frøkna som regel til bords med oss og spiser. Vi prøver å få det til å passe med frokost, lunsj og middag for store og små, og da spiser hun ofte sin mat og vi vår, evt så får hun av vår middag hvis det passer. Hun er veldig nysgjerrig på hva vi spiser, og dersom hun viser interesse for å smake på vår mat så får hun det. Det er ikke snakk om mengder, men kanskje en teskje dyppet i sausen. Og selvfølgelig så er det enkelte ting hun ikke får smake på.

søndag 14. februar 2010

Salt

Babyer trenger mindre salt enn oss voksne. Organene er i utvikling og kan ikke håndtere salt i store mengder. Så lenge babyens organer og fordøyelsessystem er under utvikling er det viktig å ikke tilsette salt i babymaten. Man skal også være forsiktig med å gi babyer vanlig "voksenmat", men heller gi mat beregnet på babyer. Enten hjemmelaget eller ferdiglaget fra butikken.

Babyer som ammes får akkurat passe mengde salt fra morsmelken. Morsmelkerstatning inneholder også tilsvarende mengde med salt. Så det er først når babyen begynner å få fast føde man skal passe på.

Dersom babyen får i seg for mye salt kan det bli dehydrert, dette kan være veldig farlig. Symptomer på dehydrering er i første omgang tørre bleier og innsunket fontanelle. Mer alvorlig kan det føre til anfall og tilslutt koma.

Hvor mye salt kan babyene få?

  • 0-12 mnd - mindre enn 1 g per dag
  • 1-3 år - 2 g per dag
  • 4-6 år - 3 g per dag
  • 7-10 år - 5 g per dag
  • 11 år+ - 6 g per dag

For å holde deg innenfor disse anbefalingene (NHS England) bør du:

  • Begrense inntaket av salt mat
  • Ikke tilsett salt når du lager mat
  • Begrens inntak av ferdigmat, som ofte inneholder mye salt.

Hvor mye salt er det i maten?

Når babyen din begynner å spise fast føde er det viktig å være obs på hvor mye salt det er i maten. På et babymatglass (og annen mat) angis salt som natrium. I 1 g salt er det 0,4 g natrium. Dersom maten inneholder mer enn 0,6 g natrium sier man at saltinnholdet er høyt, inneholder maten mindre enn 0,1 g natrium sier man at saltinnholdet er lavt.

Kilde:

How much salt can a baby have?

Matvareguiden. Informasjon om natrium

Frokostgrøt med frukt

4 porsjoner

1 dl hirseflak
1 dl økologiske lettkokte havregryn
3 dl vann

Bland i en gryte og kok opp. Rør om og la koke på svak varme i ca 5 minutter. Varm 1 dl vann til 40 grader, og bland i mme-pulver til 4 dl væske. Rør mmeblandingen inn i grøten. Hvis du ønsker en grøt uten mme, koker du den med 4 dl vann.

Server med 50 g fruktmos.

Grøten kan fryses.

torsdag 14. januar 2010

Avokado

Foto: privat ©

Marie, 5,5 mnd, får most avokado for første gang.

Avokado er en god kilde til flerumettet fett, kalium, proteiner, samt vitaminene A, B, C og E.

Avokado er mild og god og egner seg godt alene, men kan også serveres med most banan, melon, mango eller revet eple/pære.

Auroras middagsmos

Jeg takker Sissel for dette flotte bidraget til Mat til barn, og gratulerer henne som vinner av julekonkurransen! Ei bok er snart på vei i posten!

4 store poteter
6 gulrøtter
1 liten kålrabi
2 middels busker brokkoli
2 små bokser mais



Poteter, gulrøtter og kålrabi skrelles od kuttes i middels store terninger, og kokes møre.



Mot slutten av koketiden tar du i brokkolien.

Hell av kokevannet (ta vare på litt). Tilsett litt olje (f.eks. raps- eller olivenolje) og kjør til passe mos i blender. Bruk kokevannet for å spe til passe konsistens. Du kan også bruke morsmelkerstatning.


Ferdig posjonert ble dette 8x80 ml, 2x100 ml, 6x150 ml og 3x200 ml.

Når barnet skal tilvennes kjøtt, kan denne grønnsaksmosen brukes som basis, og så kan du blande i litt leverpostei, kylling eller "innmat" av kjøttkake.